To be or not to be LOST

Jeg oppdaget noe i dag som jeg følte jeg var nødt til å dele med verden. Og jeg tror kanskje en eller to av dere vil sette like stor pris på det som meg. Så lenge jeg opplyser eller gleder ett enslig menneske der ute, er det nok for meg.

Det hele begynte i fjor, da jeg og mine klassekamerater studerte faget ex. Phil ved Universitetet i Bergen. Den naturvitenskapelige ex. Philen gjennomgår den antikke greske filosofien, renessansen og den vitenskapelige revolusjonen med innskudd rasjonalismen og empirismen. Videre blir den morderne vitenskapen gjennomgått, med blant annet vektleggelse på de matematiske naturvitenskapene, evolusjonsteorien og teorier om vitenskap.

Det var nettopp i min gjennomgang av empirismen jeg oppdaget noe som fanget min oppmerksomhet.

Jeg hadde på den tiden gjenopptatt min begeistrelse for den eventyrlige tv-serien LOST. En serie jeg så på med store øyene da den for første gang rullet på norske TV-skjermer i 2004. Seriens mystikk og spenning grep meg ved første øyekast, og jeg fulgte trofast med på Jack, Kate og alle de andre karakterenes oppturer og nedturer på denne mystiske øya fylt av røykmonstre, isbjørner, hemmelige luker og faretruende fremmede.  Øya kurerer både kreft og lammelse, er ikke det et utrolig stykke land så vet ikke jeg. Vi får etter hvert et bedre innblikk i de kompliserte og absurde situasjonene som skjuler seg på øya, men blir likevel hold på pinebenken så til de grader at det blir umulig å løsrive seg. 

Og ja, jeg er en av de få som ukritisk fulgte med på alle seks sesongene.

  


Vel, tilbake til poenget. Jeg leste altså om empirismen. Sir. John Locke er en av de mest kjente empiristene, til tross for sine innskudd av rasjonalistisk tankegang. Han hevdet blant annet at intet er i bevisstheten som ikke allerede har vært i sansene. Han sammenlignet bevisstheten med et blankt art, også kalt "tabula rasa", og hevdet derfor at all kunnskap nødvendigvis må stamme fra erfaringen, og at vi på den måten fyller opp dette blanke arket. Alle dere oppmerksomme lesere der ute skjønner kanskje allerede hva jeg vil frem til.

De som har sett Lost vet at en av hovedkarakterene heter nettopp John Locke. Tilfeldig? neppe. "Tabula rasa" er navnet på episode 3 i sesong 1 av Lost, jeg sier ikke mer.

Filosofen John Locke

Karakteren John Locke fra Lost. 

Da jeg leste om John Locke ble jeg altså oppmerksom på dette. Og stusset over sammentreffet. Derfor valgte jeg å spørre min medelev og gode venn Erlend rett ut: "Tror du karakteren John Locke i Lost har fått navnet fra filosofen og empiristen John Locke?"

Han tok ikke spørsmålet noe særlig seriøst, og lo egentlig det hele bort. Jeg la dermed tanken fra meg, og tenkte at det måtte være en ren tilfeldighet.

Det skulle altså ta et helt år før spørsmålet kom opp i lyset igjen. Jeg strøk nemlig i ex. Phil skoleeksamen, noe som kanskje er det beste som har skjedd meg, innser jeg nå. Hadde det ikke vært for min lathet og manglende respekt for ex. Phil, hadde jeg sannsynligvis aldri kommet frem til det revolusjonerende jeg nå har oppdaget.   

Jeg satt altså i dag og leste i ex. Phil boken da jeg plutselig kom over navnet Michael Faraday. Han var en engelsk kjemiker og fysiker, og oppdaget blant annet at det var mulig å lage elektrisk spenning ved å bevege en magnet. Karakteren Daniel Faraday fra Lost skjøt ned som et lyn i hodet mitt. Og hva er yrket hans i serien? Jo, professor i fysikk. Dette kunne ikke være tilfeldig, det MÅTTE være en sammenheng.  Jeg tenkte litt over de andre karakterene for å utvide mønsteret som begynte å danne seg foran meg. Brikkene begynte å falle på plass.

Michael Faraday - kjemiker og fysiker.

Karakteren Daniel Faraday fra Lost.

Jeg kom på den tilsynelatende "gale" franske damen Danielle Rousseau som bor på øya som følge av et forlis 1988. En link dannet seg til den sveitsisk-franske filosofen Jean- Jacques Rousseau. Han formulerte blant annet folkesuverenitetsprinsippet og kjempet for menneskerettigheter. Nå var jeg sikker i min sak, det var ikke noe tvil om at det måtte være noe større som lå bak.

 

Filosofen Jean-Jacques Rosseau.

Karakteren Danielle Rosseau fra Lost.

Jeg begynte å søke på nettet, og sannelig fant jeg den mest interessante nettsiden jeg noen gang har kommet over, nemlig Lostpedia - The Lost Encyclopedia. Her fikk jeg endelig svar på alle spørsmål som har ligget å murret i underbevisstheten helt siden den kalde desemberdagen i fjor. Ja, i dag er en gledens dag.  De aller fleste karakterene i Lost har nemlig fått navnet sitt fra filosofer, vitenskapsmenn, forfattere eller andre som har hatt innvirkning i historien. Puslespillet var komplett.  Det var som en høyere kraft ville at jeg skulle finne ut av dette. Min strykkarakter har neppe vært tilfelig.

--->  http://lostpedia.wikia.com

Om filosofenes etikk, synspunkter og moral kan relateres til karakterene blir et annet og mer komplisert spørsmål. Jeg vet ikke om dette er et underliggende element produsentene har forsøkt å få fram, det blir følgelig for dypt å gå inn i. Men jeg kan i hvert fall bekrefte at det er en del forskjeller mellom karakteren John Locke i Lost og filosofen John Locke. Filosofen avviste Guds eksistens ved å tilbakevise ideen om Gud til enkle inntrykk fra virkeligheten. Han mente at vi får denne ideen ved å ta utgangspunkt i ideer om intelligens, visdom, godhet osv. og forstørre dem utover enhver grense. Karakteren John Locke blir helbredet for sin lammelse i bena når han ankommer øya. Det blir åpenbart at han tror på en høyere kraft, og forfekter dermed en vitalisme som står i sterk kontrast til filosofen John Locke sin teori.

Men til tross for disse forskjellene tar serien utvilsomt opp mange filosofiske temaer. Ontologiske spørsmål blir blant annet sentrale; hva er det som eksisterer? Eksisterer vi virkelig? Og hva vil det egentlig si å eksistere? Ja, dette er underliggende spørsmål som går igjen gjennom hele hendelsesforløpet. Vi opplever i løpet av serien både reising i tid og parallelle dimensjoner. Og ved serien slutt blir vi stilt overfor spørsmålet om noe i det hele tatt har vært virkelig. Det er altså generelt mange filosofiske elementer i serien, og sammen med vitenskapen har disse gått hånd i hånd gjennom hele verdenshistorien. Mennesket har alltid søkt mening med tilværelsen og etterstrevd svar, noe som kan relateres til hvordan karakterene i Lost prøver å finne nøkkelen til øyas hemmeligheter. Det er nettopp verdens og universets hemmeligheter filosofene har prøvd å avdekke gjennom hele historien. Men kan vi noen gang finne sikkerhet i tilværelsen? Noen vil kanskje finne sikkerhet i matematikken- og geometriens åpenbare klarhet, andre i religion, mens noen ikke vil finne den i det heletatt.



Vi kan i hvert fall konkludere med at det ligger mye mer mellom linjene i serien Lost enn det som slår en ved første øyekast. Jeg syns kanskje dere skal tenke litt over dette, alle dere som har mobbet LOST gjennom årene.  Bruker dere hodet litt kan dere få et helt annet utbytte av serien enn dere kanskje skulle trodd.

Av: Nora H. Ovenberg

Ingen kommentarer

Chris Medina

07.05.2014 kl.21:52

Hei. Jeg syntes du skriver et gjennomført og i stor grad reflektert blogginlegg. Det mener jeg. Jeg liker at jeg endelig fant en interaktiv blogg der jeg lærer noe. Dette er virkelig et funn, Nora H. Ovenberg. Det tipper jeg du også er. Eller hva vet vel jeg? Er du på nettby?:)^^

I lesingens stund finner jeg meg fortumlet inn i den verdenen som også jeg for lenge siden var en del av. LOST-verdenen. Hva gjør en svart hest der? Hva er det egentlig som skjuler seg i luken? Og hvordan skal egentlig han feite fyren klare å holde konserter med "What are words" hvis han er strandet på en øde øy?

Du skjønner kanskje allerede nå at jeg ga opp etter sesong 1.

I kjølvannet av meget interessant lesing kjenner jeg meg dog litt fornærmet. Vi er på lag lenge, du og jeg. Nesten hele teksten minner om et langt vennskap. Et vennskap der du og jeg kan dele filosofiske, velformulerte tanker til solen går ned for godt, en gang for alle. Men i siste setning faller hele fasaden sammen. Du impliserer at jeg, en helt tilfeldig leser, ikke bruker hodet?

Jeg føler du tar meg for gitt, Nora. Hva skjedde mellom oss? Det er alltid du og dine verdier og meninger som kommer først i køen, og jeg er luta lei av det jævla maset ditt nå. Jeg tror vi er kommet til et veiskille, Sniff. Og det er ikke meg, det er deg. Måten du slakter meg på, undergraver min viten og hodebruk. Det er forkastelig, og jeg må bare stille spørsmålet alle fire leserne dine stiller seg.

Er det dette som et nettmobbing?

Skriv en ny kommentar

Mummiene

Mummiene

18, Agdenes

Vi er tre nylig konverterte bergensere, som nå har tatt steget og flytta til Mummidalen. Vi liker å identifisere oss med Sniff, Stinky og Herr Hemul noe som skinner igjennom i bloggen vår. Vi er bundet sammen av en sterk lidenskap til mummiverden og alt den har å by på av godskaker. Vi tar for oss alt av livets godsaker, og har døra åpen for alskens rareri og tullball som kommer over dørstokken. Akuratt som i Mummidalen.

Kategorier

Arkiv

hits